Rips - Ribes rubrum

Flere bilder av Rips

Rips - Ribes rubrum

Navn	Rips
Samisk navn	Jieret, Jierit
Latinsk navn	Ribes rubrum
Familie	Ripsfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ferske blader inneholder små mengder blåsyre
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende busk
Ytelsesevne	4
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 2 meter høy og 1 meter vid. Bærer bær mellom midten av juni og tidlig september - avhengig av sort. Bærer bær i 15-20 år, opptil 4 kg. pr. busk. Bærer godt med bær også i skygge. Kan spises rå, og er holdbar i opptil 2 uker. Kan syltes eller lagres på andre måter.

Konservering av rips

Ripsgelé

Formering av rips

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Stiklinger:Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger, gjerne med hæl. 30 cm. Fjern alle skudd unntatt de 3-4 øverste for å unngå dannelse av rotskudd. Halve stiklingen skal stikke over jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.

Rips sorter

Atlas: Store og jevne avlinger. Små til middels store bær. Villrips kultivar (Ribes spicatum) som er mer egnet for Nord-Norge (Norsk sort fra 1987).
Cherry: Tidlig sesong. Store avlinger med svært store bær.
Fortun: Tidligsesong. Middels store avlinger med middels store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Jonkheer van Tets: Tidlig sesong. Store avlinger med store bær. Motstandsdyktig mot bladlus.
Jotun: Midtsesong. Middels store avlinger med middels store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Junifer: Svært tidlig sesong og blomstring. Store avlinger
Laxton's Number One: Tidlig- /midtsesong. Store avlinger med medium store bær. Lett å plukke.
Nortun: Midtsesong. Middels store avlinger med store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Red Lake: Midtsesong. Store avlinger med svært store bær med god smak.
Restart: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. God smak. Liten busk.
Rondom: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. Lett å plukke.
Rosetta: Seinsesong. Svært store avlinger med store bær (Nederlandsk sort fra 1962 som er en kryssing mellom 'Heinemanns Rote Spätlese' x 'Jonkheer van Tets'). Motstandsdyktig mot sykdommer, men ikke veldig vinterherdig.
Rovada: Seinsesong. Store avlinger med store bær.
Rød Hollandsk: Midt- /seinsesong. Store avlinger med store bær. Motstandsdyktig mot sykdommer. Egnet for nedfrysning og konservering. Var den vanligste sorten i Norge.
Stanza: Midt- /seinsesong. Store avlinger med medium store bær.

Skadeinsekter og sykdommer på rips

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Fruktskallvikler - Adoxophyes orana: Første symptomer ses på bladene der grønne partier er gnaget helt vekk, ofte er bladene også spunnet sammen.

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Grå knoppvikler - Hedya nubiferana: Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne og bærbusker skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene

Hvit c - Polygonia c-album: Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Ripsglassvinge - Synanthedon tipuliformis: Spredt i Sør-Norge nord til den nordlige delen av Hedmark. Arten er lett å overse, og er sannsynligvis vanligere enn antallet registrerte funn skulle tilsi. Larven lever i margen av kvister på bærbusker i slekten Ribes, f.eks. solbær, rips og stikkelsbær. Sommerfuglen legger egg i jorden rundt vertsplanta. Når egga klekkes kryper larvene litt ned i jorda og borer seg inn i rothalsen på vertsplanta. I løpet av høsten eller våren gnager larven seg inn i skudda og huler ut margen for å lage en forpuppningsgang.

Ripsskuddmøll - Lampronia capitella: Ripsskuddmøll lever på solbær, rips og stikkelsbær, men særlig ripsbusker kan bli ødelagte. Unge larver lever i kart som nødmodner og faller av før tiden. Etter overvintring fortsetter larvene sitt gnag i knopper og unge skudd. Larvene huler ut knoppene eller unge skudd. Boremelet (ekskrementer) skyves ut av knoppene.

Biodiversitet for nyttedyr og fuglekasser bidrar til å begrense bestanden. Særlig bokfink spiser ripsskuddmøll larver.

Solbærbladlus - Hyperomyzus lactucae: Den finnes på solbær og rips, og regnes til skadedyrene siden den reduserer avlingen. De suger ut plantesaft. Resultatet er flekker på bladene. Ofte visner bladet og faller av. Den er ikke blant de vanligste bladlus på solbær og rips. Det er andre arter som er vanligere, som blant annet ripsbladlus (Cryptomyzus ribis) som lager forskjellige røde blærer eller galler med sin suging på blader og skudd.

Skadevirkninger og tiltak som for vanlig bladlus.

Solbærmeldugg - Podosphaera mors-uvae: Ved sterke angrep av solbærmeldugg stopper skuddveksten, og bladene faller av for tidlig. Soppen svekker plantene, slik at avlingsreduksjonen kan bli betydelig.

Dyrking av resistente sorter er et effektivt tiltak. De fleste nyere sorter av solbær og stikkelsbær er resistente mot sykdommen, mens mange eldre sorter er mottakelige. Busker som står i åpent lende og solfylt er lite utsatt. Jorddekking over høyt ugress mellom buskene og over sykt plantemateriale på vinteren er også et svært effektiv mottiltak.

Stikkelsbærbladveps - Nematus ribesii: Stikkelsbærbladvepsen er utbredt over hele landet og er det viktigste skadeinsektet i stikkelsbær. I mai kan man finne de første små grønne larvene på bladene av stikkelsbær. Først gnages runde hull i bladene, men etter hvert gnages bladverket helt opp og bare de største bladnervene blir stående igjen. Bærbuskene kan bli ribbet for blad i løpet av få dager. Snaugnagingen av bladverket svekker buskene, og både årets og neste års avling vil bli redusert eller utebli fullstendig.

I småhager kan det hjelpe å plukke, riste eller spyle larver av bærbuskene. Høner i feltet spiser vepsekokongene i jorda. Rovinsekter som spiser stikkelsbærvepslarver er graveveps, maur og teger. Det er observert at steder med mye skogsmaur har lite planteveps, men siden maur også jager vekk bladlusfiender, er det tvilsomt om mye maur i bærfelt er en god ide. Den mest studerte gruppen naturlige fiender er snylteveps som angriper larver og kokonger.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Sølvglans - Chondrostereum purpureum: Sølvglans forårsakes av parasittsoppen Chondrostereum purpureum, som er en relativt vanlig og svært skadelig sykdom i de fleste fruktartene. Den er spesielt fremtredende i rosefamilien.

Ved angrep av sølvglans blir det hulrom mellom det ytre cellelaget og resten av bladplata. Bladene blir seende matte og litt sølvaktige ut, og beskjærer man infisert grein vil man se en sort marg. Når buskene er i ferd med å dø helt ned, dukkar det opp tett i tett med kjuker oppover som videre blir en smittekilde for andre vekster.

Sølvglans er vanlig på frukttre, spesielt på plomme og moreller, men også eple, pære og kirsebær kan få angrep. Soppen er også registrert på solbær, rips, gran, furu og mange løvtre.

Beskjær infisert materiale med sterilt verktøy for å unngå spredning. Ved kraftigere angrep anbefales nedkjæring av hele trær og busker. Beskjæring av plommer og kirsebær sommerstid anbefales, siden sølvglans ikke sporulerer før på høsten og kan dermed ikke angripe åpne beskjæringssår. Sommerstid er det også mulig å se hvilket materiale som er infisert.